Se min brukte kjole – bedre oversikt over varegrunnlaget for bruktklær
Forskningsprosjektet Se min (brukte) kjole startet opp i 2023 for å se på de beste løsningene for mere gjensalg av tekstiler, forstå forbrukeratferd og for å kunne modellere miljøpåvirkningen og lønnsomheten i de forskjellige løsningene. Dette er noe vi i dag mangler data på.
Publisert: 7.februar, 2024
Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom NF&TA (prosjektansvarlig), OsloMet, NORSUS, Jean Paul (Voice Norge), Gjenbruken (NLM Gjenbruk), Lillelam, Høst & Vår, Levd, Color Vision, Kirkens Bymisjon, Norwegian Fashion Hub, Fretex, Røde Kors Tøy og Tekstil, Tise, Small Matters, Om igjen (Asker kommune) og Norion consult Danmark og skal gå over tre år med støtte fra Regional Forskningsfond Oslo.
2023 handlet om å få bedre oversikt over hva Norge har av gjenbrukbare tekstiler i dag samt hvilken tilstand de er i, gjennom karlegging av varegrunnlaget. I tillegg ville prosjektet vite hvilke produktgrupper som går til gjenbruk og hvilke materialer de består av. Prosjektet kartla barrierer og utfordringer som står i veien for økt salg av brukte tekstiler i Norge. Alle partnere bidro med innsikt, erfaring og kompetanse, NORSUS og SIFO/OsloMet samlet inn og strukturerte innspillene, og sikret at innsikten var koblet på annen forskning på feltet. Resultatene ble presentert på en workshop hos NF&TA i Oslo 6. november.
Noe av innsikten prosjektet har opparbeidet er at varegrunnlaget for gjenbrukbare tekstiler er stort, både fra husholdninger og næringslivet. Tilstanden til 70-80% av tekstilene som samles inn fra norske husholdningene er god, men det er usikkert hvor stor andel av dette som er egnet for det norske markedet. Omtrent 60% av det som blir kastet i restavfallet er av god eller veldig god kvalitet og burde ikke havne i restavfallet. Varegrunnlaget består mest av klær til voksne, spesielt kvinner og det er mer barneklær enn babyklær som samles inn. Når det kommer til sammensetning av materialer, så er det hovedsakelig blandingsprodukter som sendes til innsamling, med en jevn fordeling av syntetiske og naturmaterialer.
Det er en etterspørsel etter de fleste produktgruppene, og interessen for gjenbruk er økende i Norge. Det ligger altså store muligheter i å utvikle gjenbrukssektoren. Barrierer for vekst er uhensiktsmessige lover og regler, mangel på systemer, automatisering og infrastruktur, og høye kostander. I tillegg vil det fremdeles kreve en kulturendring hos forbrukerne før brukt kan konkurrere med nykjøp i volum og pris.
Forbrukerstudier
Det mest oppsiktsvekkende funnet fra SIFOs forbrukerstudier[1] er at vi ser store endringer i forbruksmønstre (Figur 1). Flere handler brukt, og veksten ser ut å være en vedvarende trend. Sammenligning av tall fra 2018 og sommeren 2023 viser at andel tekstiler som blir kjøpt brukt har gått opp fra 3% i 2018 til 10% i 2023. Om man inkludere arv og annen ikke-kommersielt eierskifte ble 20% av klær anskaffet brukt i 2023, sammenlignet med bare 6% i 2018.
I 2024 skal Prosjektet Se min brukte kjole jobbe videre med erstatningsgrad, altså i hvilken grad brukskjøp erstatter nykjøp.
Kilder: Funnene som presenteres her er fra en rekke prosjekter og studier: Flere survey i Norge (2012, 2018, 2023)Garderobe studier i Wasted textiles prosjekt, PhD prosjektet til Anna Schytte Sigaard, Fokusgruppe intervjuer i Lasting prosjekt, 2022, Internasjonal survey, og annet litteratur.
Figur 1: Resultater fra forbrukerundersøkelser (spørreundersøkelser) gjennomført av OsloMet/SIFO i 2018 og 2023. Det ble spurt etter flere kategorier i 2023. Nykjøp har gått ned fra 86 % til 59 %, mens kommersielt bruktkjøp har gått opp fra 3 % til 10 %.