Fører økt gjenbruk av klær til mindre konsum av nye klær? En system-dynamisk tilnærming for å vurdere effekten av økt gjenbruk.
Prosjektet "Se min brukte kjole" ble satt i gang i 2023 som et forsknings- og innovasjonsprosjekt støttet av Regional Forskningsfond Oslo. Med partnere fra næringslivet, veldedige organisasjoner, andre aktører som driver med gjenbruk, og FoU aktører skal prosjektet skal gi oss bedre forståelse av gjenbruk av klær i Norge. Prosjektet ser på situasjonen i dag, peker på noen løsninger for hvordan vi kan øke gjenbruk på en måte som er attraktiv for forbrukere og bedrifter, samt mest mulig miljøbesparende.
Publisert 22.januar, 2025
En viktig del av Se min brukte kjole i 2024, var det å lage en systemmodell som simulerer klesbruken i samfunnet i dag, og gjør det mulig å utforske miljøkonsekvensene av forskjellige grep som næringslivet, forbrukere og offentlige aktører kan gjøre. Arbeidet ble utført av Norsk Institutt for Bærekraftsforskning (NORSUS) sammen med NF&TA og de andre partnerne i prosjektet (Norion Consult, SIFO/OsloMet, Røde Kors, Fretex, Voice, Gjenbruken, Lillelam, Høst & Vår, Kirkens Bymisjon, Tise, Smallmatters og Asker kommune). Rapporten ble lansert i november 2024 og er tilgjengelig her: https://norsus.no/publikasjon/does-increased-clothing-reuse-lead-toreduced-consumption-of-new-clothes/
Modellen som ble laget simulerer et forenklet klessystem og analyserer materialflyten gjennom systemet under forskjellige scenarier. For å tallfeste miljøeffekten ble det sett på hvor mye forbruket av nye klær blir redusert under varierende forhold, inkludert økt gjenbruk av klær, økt teknisk levetid, bedre separering av tekstilavfall, høyere tilfeldig forbruk (impulskjøp) og kapasiteten i folks garderobe (hvor mye klær de har plass til før de må kaste noe). Resultatene viser at et klessystem med slitesterke klær har potensial til å redusere forbruk av nye klær betydelig. Det krever imidlertid at folk utnytter holdbarheten og "bruker opp" klærne sine, ellers hjelper det lite at de i teorien kunne vart lengre.
Økt (emosjonell) levetid for plaggene (tidløse klær som folk har lyst å bruke lenger), redusert garderobestørrelse (økt bruksfrekvens av de klærne som er i garderoben) og forbedring av gjenbrukssystemet (bedre sortering) er mulige strategier for å redusere nykjøp og dermed spare miljøet. Interessant nok fokuserer de to første på å holde klær i en engangssyklus.
Gjenbruksklær som har så høy kvalitet/er så slitasjesterke at de har mange bruk igjen har det høyeste potensialet for å redusere forbruket av nye klær. Å redusere tapet av disse klærne i klessystemet er derfor nøkkelen. Dette krever effektiv utsortering av klær med høy gjenbruksverdi, hos forbrukeren og/eller i sorteringsanlegg, for å forhindre svinn og lage en sekundær verdikjede som sikrer et attraktivt (kvalitet, utvalg) og tilstrekkelig (kvantitet) tilbud av gjenbrukte klær.
Tekst fortsetter under bilde.
Likevel, uten tilstrekkelig etterspørsel etter brukte klær, vil innsatsen for å øke tilbudet ha liten effekt. Derfor må ikke bare innsamling og sortering, men også handelen med brukte klær bli mest mulig tilgjengelig og attraktiv for kundene. Økende etterspørsel bør imidlertid ikke føre til større garderober, men snarere omdirigere kundebehov fra nye til brukte varer.
Et gjenbrukssystem som kjennetegnes av perfekt sortering og høy vilje til å kjøpe brukt kunne i prinsippet opprettholde et system med høy materialutstrømning (dvs. raskt forbruk eller korte brukerlivssykluser), uten at det fører til kjøp av flere nye plagg. Dette krever imidlertid at klær beholder sin verdi gjennom flere brukssykluser, noe som er vanskelig å oppnå. Rask sirkulasjon av store materialstrømmer kan også skape andre problemer som transport, nødvendig infrastruktur, arbeidskraft, og kostnader.
Modellen som blir laget er forenklet, men det gir oss en metode og et verktøy for å skjønne systemet bedre, forstå hvilke faktorer som har størst innflytelse og ikke minst utforske effekter og konsekvenser av tenkte endringer, rask og enkelt, på en pc-skjerm. Resultatene fra simuleringene hjelper oss finne ut hvor vi mangler data, hvordan vi burde jobbe med utviklingen av nye forretningsmodeller og hvilke aktører har mest påvirkning på systemet på kort og lang sikt. Når det kommer til det siste spørsmålet, så er svaret fra simulasjonen veldig tydelig: alle aktører er viktige. Næringen, forbrukere, myndigheter og aktører innen innsamling, sortering og brukthandel må jobbe tett sammen for å endre dagens system i en mer bærekraftig retning. Enkelttiltak kan være inspirerende, men ha dessverre veldig lite miljøeffekt på systemnivå.